Sammendrag

Myndighetene startet kriminaliseringen av hvitt arbeid utført av ureturnerbare asylsøkere gjennom subtile praksisendringer i 2003. Men først i 2011 kom den dramatiske praksisendringen der skattedirektoratet, NAV og påtalemyndigheten var de viktigste aktører. Ingen av endringene ble behandlet av lovgiver. De menneskelige konsekvensene er svært store. Endringene har også ført til økt belastning på mottakssystemet og økt kriminalitet. Verdiskapingen og skatteinntektene forsvant fra alle dem som ble tvunget inn i lediggang. De innvandringsregulerende effektene har vært svært små.

En direkte konsekvens av skattekortnekten i 2011 var at en feil med flere hundre millioner feil innkrevd trydeavgift som myndighetene var kjent med i januar 2010 ble skjult for både ofrene og offentligheten. Flertallet av ofre er fortsatt uvitende fordi skatteetaten ikke har opplyst dem. Sakskomplekset fortjener oppmerksomhet. De juridiske, politiske og etiske aspektene må belyses. Ofrene må få pengene de har krav på. Og vi må hindre at tilsvarende feil gjentar seg.

Feilen har mange likhetstrekk med NAV-skandalen:

  • Skatteetaten er ansvarlige for en feil med flere hundre millioner uriktig innkrevd trygdeavgift, men har fortiet den siden januar 2010.
  • NAV er kjent med at mange av ofrene har rett til medlemskap i folketrygden, men velger fortie dette overfor ofrene.
  • Private pensjonskasser har mottatt store beløp i pensjonsinnbetalinger, men har ikke gitt informasjon om dette til dem som har rett på tilhørende ytelser.
  • Skatteetaten har i januar 2011 introdusert en ny feil med 50% skattetrekk uten påfølgende skattemelding og skatteoppgjør. Skattetrekket er korrekt innrapportert og innbetalt fra arbeidsgiver. Limbogate har gjennom 16 måneder og etter utallige purringer i 170 slike saker fortsatt ikke fått innsyn i de tilhørende A-meldinger / LTO (Lønns- og trekkoppgaver) i en eneste en av sakene, et innsyn som er nødvendig for å påvise denne feilen.

Nøkkeltall:

  • 3000 ofre med flere hundre millioner kroner feil innbetalt trygdeavgift
  • 180 ofre har foreløpig gitt fullmakt til Limbogate, omkring 20 millioner i lempning fra skatteetaten
  • 30 ofre har allerede fått lempningsvedtak og penger på konto, tilsammen 4,0 millioner kroner (april 2024)
  • I tillegg kommer renter
  • I tillegg kommer medlemskap i folketrygden med tilhørende pensjonsytelser for mange
  • I tillegg kommer ytelser fra private pensjonsordninger
  • Lønnstyveriet på 50 % som ble introdusert ved skattekortnekten i januar 2011 kommer også i tillegg, omkring 30 millioner årlig.

Bak uretten ligger en tanke om at oppholdet i Norge og/eller arbeidet i Norge skal være ulovlig eller straffbart. Altså en uhjemlet skyldpresumpsjon som strider med den lovfestede uskyldspresumpsjonen. Sannheten er at de aller fleste av ofrene har skinnende rene rulleblad. Og mange er utsatt for det store antallet ugyldige asylavslag. Ordlyden «ulovlig arbeid» og «ulovlig opphold» er misvisende. En mer korrekt språkbruk er «uten formalisert arbeidstillatelse» og «uten formalisert oppholdstillatelse».

Tidslinje

1950-tallet, lovarbeidet

11.12.1952 Stortinget forkastet grunnlovsforslaget «Ethvert arbeidsdygtigt Menneske har Ret og Pligt til at arbeide for sit Udkomme.» Justisdepartementet hadde i innstillingen påpekt at bestemmelsen ikke skulle inneholde en individrettighet, men ha funksjon som en programerklæring. Stortinget ville ikke vedta en grunnlovsbestemmelse der ordlyden var misvisende, og der innholdet var begrenset til en politisk programerklæring.

16.11.1954 Stortinget vedtok grunnlovsforslaget «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.» Ordlyden representerte meningsinnholdet, og funksjonen var endret fra en programerklæring til en aktiv forpliktelse. Med forpliktelsen fulgte også et forbud: «de som velges til Stortinget eller får myndighet i staten blir forpliktet til å realisere Grunnlovens pålegg. Det kan ikke vedtas lover eller treffes disposisjoner som åpenbart og bevisst hindrer eller vanskeliggjør realiseringen av Grunnlovens pålegg.«

Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring

Grunnloven § 110, 27.05.2014

1954-2003 Arbeidsdyktige mennesker bosatt i Norge fikk arbeide. Også avviste asylsøkere fikk arbeide fram til retur ble effektuert.

2003 og 2008, kriminaliseringen

Direktørmøtet i UDI vedtok i direktørmøte 19.02.2003 at første gangs søknad om arbeidstillatelse etter endelig avslag som hovedregel skulle avslås. Vedtaket omtales på side 14 og side 25 i UDI-rapporten «Lengeværende i mottak» 10.04.2003. Vedtaket var ikke til politisk behandling, men ble i etterkant godkjent av departementet. Vedtaket ble ikke kommunisert til de berørte, til offentligheten, til skatteetaten, til NAV eller til arbeidstilsynet. Informasjonen ble bare gitt til politiet 19.06.2003 og var begrunnet med den sedvanlige skyldpresumpsjonen vi finner i slike saker «Vedkommende anses å ha skyld i at avslaget ikke kan iverksettes…»

Vedtaket er subtil og ikke sporbart.

Bakgrunnen for det dokumentbaserte tilsynet er et manglende referat fra et direktørmøte holdt 19.2.2003. Dette direktørmøtet fastsatte vesentlige endringer i UDIs praksis: Avviste asylsøkere skulle ikke lenger få arbeidstillatelse.

Arkivverket til UDI, 23.02.2024

Bakgrunnen for 2003-vedtaket var arbeidsinnvandrere som misbrukte asylinstituttet som en snarvei til arbeidstillatelser (kilde: Trygve G. Nordby, daværende UDI-direktør). Gjeldende praksis basert på lovgivers uttrykte vilje for arbeidsdyktige mennesker bosatt i Norge ble misbrukt av de-facto arbeidsinnvandrere. UDI sin «løsning» ble å selv misbruke arbeidsinnvandringsinstituttet ved å stille krav om arbeidstillatelser også til avviste asylsøkere de-facto bosatt i Norge. Asylsøkere har ikke kommet til Norge for å søke arbeid, men for å søke beskyttelse. Forarbeidene til grunnloven er tydelige på at retten til arbeid hører til menneskerettighetene og ikke til borgerrettighetene. Forarbeidene til utlendingsloven av 2009 (NOU 2004:20 og OTP 75 2006/2007) synes ikke være kjent med den subtile praksisendringen fra 2003, men fastholder regelverket om at det er utlendingens formål med oppholdet i Norge som er det avgjørende skillet.

Fryktretorikken i politikken – vi må være harde i klypa mot de ureturnerbare for å forhindre masseinnvandring – ble på denne tiden etablert av Erna Solberg i Bondevik II regjeringen. Fryktretorikken fant næring i befolkningen og ble raskt adoptert av et bredt politisk flertall uten særlig motstand. Retorikkens gjennomslagskraft står i grell kontrast til sannhetsgehalten. Trondheim ble ikke Somalias største by til tross for at byen tilbød mat og tak over hodet. Selvsagt ikke. Verdens flyktningestrømmer styres av helt andre faktorer enn nyansene i hvor dårlig vi behandler dem med avslag. Likevel er det samme type fryktretorikk som fortsatt i dag danner grunnlaget for politikken på feltet.

14.05.2008 Høyesterett dømte Sandefjord kommune i en slik sak. Høyesterett la til grunn at UDI i et brev fra mars 2003 uttrykte lovgivers vilje. Av ukjent årsak omtaler ikke høyesterett grunnloven eller menneskerettighetene. Sannsynligvis var høyesterett også uvitende om at praksisendringen ikke var besluttet av lovgiver men av UDI selv i et ikke-sporbart direktørmøte kort tid før UDI skrev det omtalte brev.

… at det ikke er rom for noen overprøving fra den enkelte arbeidsgivers side av lovgiverens syn på hva som er den mest hensiktsmessige løsningen når det gjelder utlendingers adgang til å få arbeid i Norge

Høyesterett HR-2008-00867-A, 14.05.2008

2010-2012, trygdeavgiftsfeilen

Januar 2010 ble det etablert et samarbeide mellom skatteetaten og NAV. Bakgrunnen for samarbeidet var at flere tusen ureturnerbare asylsøkere hadde betalt trygdeavgift til skatteetaten gjennom en årrekke og forventet ytelser tilbake fra NAV.

For en bred gjennomgang av disse utfordringene innledet etatene et tett samarbeid i januar 2010…

Målsettingen med rutinen er å sikre at bare brukere som er medlem av norsk folketrygd betaler trygdeavgift. Vi unngår da at brukere feilaktig tror at de ved betalingen i seg selv får rettigheter etter norsk folketrygd.

Samhandling på utlendingsområdet, februar 2011

13.01.2011 Skattedirektoratet stanset utskrivingen av skattekort og begrunnet det med tiltak mot ID-svindel:

Falske identiteter har blitt et økende problem i det norske samfunnet…. Derfor endres rutinene for utstedelse av skattekort til personer med D-nummer

Skattedirektoratets motiv publisert i pressemelding 13.01.2011

De omtalte ID-fuskerne var et velkjent problem:

500 albanere er tatt eller granskes for falsk ID i Norge.
De benytter falske pass fra Bulgaria, Italia, Hellas og
Belgia for å sikre seg fri innreise og arbeid i Schengen-område.

Aftenposten, 28.04.2010

Altså falsk arbeidsinnvandring under EØS. Ingen av disse svindlerne var asylsøkere eller hadde gjort det som alle asylsøkere gjør, nemlig frivillig oppsøke politiet for å avgi sikre biometriske data – signatur, foto og fingeravtrykk av alle fingre – i kontrollerte omgivelser etter de strenge reglene i Schengen-samarbeidet. Da blir spørsmålet: Hvorfor måtte også asylsøkere møte til ny ID-sjekk hos skattekontorene samtidig som disse var overbelastet med ID-sjekk av arbeidsinnvandrere?

Skattedirektoratets pressemelding kom som lyn fra klar himmel og skapte mye bråk. Enkelte medier påpekte avviket mellom begrunnelse og realitet. 07.03.2011 var NRK nær ved å avdekke skandalen, men journalist Henning Carr Ekroll klarte dessverre ikke skille mellom skatt og avgifter. Dermed unngikk skandalen offentlighetens lys. Skattedirektoratet ved Astrid M Dugstad Tveter som var godt kjent med feilen valgte å fortie den.

11.02.2011 fikk vår klient LG028 et vedtak fra NAV om stans i dagpenger. Vi finner ikke dokumentasjon som kan avkrefte mistankene om at dette var en aksjon koordinert med skattekortnekten. Vi vet ikke hvor mange det var som fikk stans i ytelser fra NAV. Vi vet at det var PU, og ikke NAV kontroll, som ringte det lokale NAV-kontor og ba om stans i ytelser. PU opplyste NAV om arbeidstillatelsen fra 12.01.2006, en arbeidstillatelse som utløste rett til medlemskap i folketrygden. NAV valgte likevel kort å villede vår klient som følger «Du er ikke medlem av folketrygden…»

Mars 2011, så snart lønns- og trekkoppgavene for januar/februar var mottatt, innledet politiet i Stavanger etterforskning av 95 slike saker. Initiativtaker var skatteetaten, ikke utlendingsmyndighetene. Hadde NAV vært initiativtaker kunne det forklares med at man ville hindre feilutbetalinger relatert ID-jukset som inndragningen av skattekort var begrunnet i. Hadde UDI vært initiativtaker kunne det kanskje forklares med innvandringsregulerende hensyn, selv om slike naturlig nok ikke er påvisbare. Manglende sporbarhet av beslutningen som førte til pressemeldingen 13.01.2011 gjør at motivet er et åpent spørsmål. Men vi vet at skatteetaten som satt på flere hundre millioner feil innkrevd trygdeavgift var initiativtaker og hadde vært klar over feilen siden januar 2010. Konsekvensen var at feilen ble skjult overfor både ofrene og offentligheten.

Nå må sykehusledelsen forberede seg på en skikkelig smekk på pungen, etter at politiet i mars i år begynte å etterforske om det kunne være ulovlige ansatte på SUS.

Rogaland politidistrikt har de siste månedene brukt betydelige ressurser på etterforskning på bruk
av ulovlig arbeidskraft. Så langt i år er det opprettet 95 slike saker.

Delt med tillatelse fra Stavanger Aftenblad, 27.09.2011

Ingen av disse 95 var ID-fuskere som skatteetaten hadde oppgitt som begrunnelse for de nye skattekortsrutinene. Alle 95 hadde betalt for mye trygdeavgift, mange av dem i hundretusenkronersklassen. En feil skatteetaten hadde arbeidet aktivt med siden januar 2010, men altså ikke hadde opplyst dem om. Og som skatteetaten fortsatt ikke vil opplyse dem om.

– Vår papirløse jobbet i en stilling tilsvarende
10-20 prosent. Kirka valgte å beholde ham i jobben, men trekke ham 50 prosent i skatt slik det vanligvis blir
gjort med folk som ikke leverer skattekortet sitt til arbeidsgiveren, forteller Thorstvedt. – Hva skjedde med det ekstra skattetrekket? – Det ble innrapportert til skattemyndighetene på vanlig måte. – Men da politiet kom og sa at det var ulovlig, hadde vi ikke annet å gjøre enn
å si ham opp.

Delt Med tillatelse fra Stavanger Aftenblad 26.09.2011

Øystein Paulsen i politiet viste til en ekstrabevilgning, et nytt lovverk og en praksisendring som bakgrunn for aksjonen. Verken ekstrabevilgningen, lovendringen eller praksisendringen har latt seg spore.

Politiet har fått ekstra midler for å følge opp at offentlige og private virksomheter tilpasser seg det nye lovverket, slik at utlendinger som har fått endelig avslag på opphold i
Norge ikke fortsetter å jobbe. – Vi skal påse at praksisendringen gjennomføres, sier Paulsen.

Delt med tillatelse fra Stavanger Aftenblad, 27.09.2011

03.05.2013 frikjennes Pakkhuset Holmen for en slik ansettelse. Både tingrett og lagmannsrett mente den subtile kriminaliseringsprosessen ikke var egnet til å ansvarliggjøre arbeidsgiver for noe kriminelt.

Underdirektør Audhild Ulvang i Skattedirektoratet forklarte som vitne for lagmannsretten at til og med skattekortet for 2009, så kunne dette anses som dokumentasjon for at arbeidstillatelse forelå.

Audhild Ulvang til gulating lagmannsrett 03.05.2013

Kriminaliseringsprosesser i et demokratisk samfunn bør være besluttet av våre folkevalgte på stortinget som er vår lovgivende forsamling. Lovendringene bør ikke bryte med verken grunnlov eller menneskerettigheter og prosessene bør også være åpne og sporbare. Ikke engang seriøse gravejournalister fra faktisk.no klarte å spore opp i den subtile kriminaliseringsprosessen den 19.12.2019. Målet med Limbogate er å belyse historien for å gjenopprette tilliten vi er så avhengige av. Vi trenger gode politiske løsninger for de ureturnerbare asylsøkerne som er et komplekst saksfelt og stort dilemma. Løsningene må bygges på fakta og sannhet, ikke løgn og bedrag. Og vi kan ALDRI tillate oss å bruke populisme og det demokratiske flertallet til å knuse og ødelegge sårbare mennesker. Å kunne arbeide fram til eventuell tvangsretur er viktig, og vinn-vinn for alle. Noe av bakteppet for grunnlovens § 110 er nazistene yrkesforbud for jødiske advokater, leger og kunstnere. Vi må ikke gjenta slik urett!

2015-2024, Plog AS, Plog2 AS og Limbogate-prosjektet løfter på teppet

Siden er under arbeid, og det følgende vil oppdateres med ujevne mellomrom. Noen stikkord følger:

  • Plog AS spurte skatteetaten om skatteforhold for ureturnerbare asylsøkere sommeren 2015, men fikk ikke svar
  • Politiet henla saken på bevisets stilling august 2017 og direktør Lene Marie Ringså Solberg i skattedirektoratet ringte etter kort tid opp og informerte om at direktoratet hadde registrert henleggelsen og ville svare på spørsmålene
  • Skattedirektoratet lovet og løy og villedet utover høsten. Spesielt spørsmålet om 50% lønnstyveri opplevdes veldig betent inne hos skattedirektoratet. Direktør Lene Marie Ringså Solberg i skattedirektoratat lovet både muntlig og skriftlig at ofrene skulle få informasjon. Ingen ofre har fått slik informasjon. Spørsmål om veiledning har ikke blitt besvart, ei heller purringer. Heller ikke innsending av skattemeldinger førte til skatteoppgjør for noen av dem i Plog AS som hadde betalt 50%.
  • Når sannheten demret, meldte Plog AS tillitsbrudd og innførte skattepause desember 10.12.2017. Vi ville ikke bli medskyldige i lønnstyveriet.
  • En samlet forvaltning, inkludert påtalemyndigheten, lukket øynene for skattepausen, slik at det etter hvert samlet seg opp mange millioner på Plog AS sine konti. Vi prøvde hele tiden få noen til å ta ansvar, se eksempelvis denne epost 23.01.2020
  • I stedet for å rydde opp, valgte skatteetaten omsider å slå Plog AS konkurs for å ha fulgt den villedning skatteetaten selv hadde gitt om arbeidsgiveravgiften.
  • Påtalemyndigheten la ned påstand om inndragning av 10 millioner av omsetningen fra Plog AS. Vi hadde grundig dokumentert 11,2 millioner i omsetning først overfor politiet deretter overfor tingretten. Flertallet av arbeidsforholdene ble rettskraftig avgjort som ikke straffbare. Jamfør dommen. Mange av disse ble også straffeforfulgt i andre parallelle straffesaker rundt om ved landets ulike politidistrikt. Alle siktelsene ble frafalt, og sakene som ikke hadde ført til siktelse ble henlagt.
  • Grunnet den rettskraftige avgjørelse om at flertallet av ansettelser i Plog AS var lovlige, utbetalte NAV i overkant av en halv million til disse skattyterne etter statens lønnsgarantiordning ved konkurser. I mangel av skattekort trakk bostyrer 50 % skatt, og informerte og innbetalte til skatteetaten. Skatteetaten har beholdt også disse pengene uten å informere skattyterne som lovet.

Ved vurderingen av om det inntrufne kan utgjøre straffbare forhold som eksempelvis bedrageri eller lønnstyveri, vil det være økokrim ved leder Pål T. Lønseth som står for etterforskningen. Han var statssekretær i justisdepartementet i 2011, og kanskje direkte involvert i både omleggingen av anmeldelsespraksis i mars 2011, samt i PU sine ringerunder til de ulike NAV-kontor i februar 2011. Og hans sjef, riksadvokat Jørn Sigurd Maurud, deler seng med Hanne Bjurstøm. Hun var den ansvarlige arbeidsministeren i 2011 og den viktigste initiativtaker til endringene. Riksadvokaten har blitt utfordret på sin habilitet i straffeforfølgningen mot Plog AS, men anså det for å være uproblematisk.

Vurderingen er at en anmeldelse nå før saken er bedre belyst av fjerde statsmakt vil være bortkastet, men vi holder for ordens skyld både riksadvokat og økokrim oppdatert. I stedet har vi brukt tiden på litt gravearbeid for å bringe mer lys og klarhet. Så kan spørsmålet om straffbarhet vente til vi har en påtalemyndighet som det er mulig å feste tillit til. Tillit forutsetter at etterforskningen arbeider aktivt og grundig med de maktmidler bare politiet har for å fremskaffe fakta. Undertegnedes erfaring er at påtalemyndigheten hittil har vært mest opptatt av å tåkelegge.