Grunnet statens hemmelighold gjennom mange år vokser spørsmålene. Vi vet ikke:
- Hvorfor trygdeavgiftsfeilen (ca. 300 millioner) ikke ble rettet som følge av dette arbeidet i 2010? Vi vet at staten urettmessig har beholdt disse pengene til i dag, og fortsatt ikke vil informere de rettmessige eierne om at pengene er på feil hender.
- Hvordan en ny feil med 50% skattetrekk uten påfølgende skatteoppgjør kunne oppstå? Vi vet feilen gav 30 millioner økning i «herreløse» penger årlig til statskassa, og at staten fortsatt ikke vil informere de rettmessige eierne om at også disse pengene er på feil hender.
- Hvordan staten kunne frata skattyterne deres trygdeytelser uten å samtidig informere dem om trygdeavgiftsfeilen?
- Og hvordan kunne straffepraksis endres over natten? Vi vet at det ikke forelå noen lovendring og at påtalemyndigheten er uavhengig og ikke-politisk.
- Var det hele bare et mislykket forsøk på å unngå ID-svindel fra albanske kriminelle (Aftenposten 28.94.2010). Eller var det et mislykket forsøk på å «sikre at folk som samfunnet ikke har klart å returnere, for eksempel til land som Etiopia, Somalia, Eritrea og Iran, blir i stand til å forsørge seg selv»? Var tiltakene politisk gjennomarbeidet og var konsekvensene belyst?
- Eller var det også andre motiver. Kanskje et politisk ønske om å skjule de mange tusen trygdeavgiftsfeilene på mange hundre millioner?
Hva var det som skjedde i 2012, da straffeforfølgning ble innledet uten forutgående lovendringer?
Gjennom lang tid hadde skatteetaten uriktig krevd inn trygdeavgift fra ureturnerbare skattytere som ikke fikk bli medlemmer i folketrygden. Feilen hadde karakter av lønnstyveri. Den rød-grønne regjeringen var under ganske stort press fra Frp i asylpolitikken. Tilbakebetaling av kanskje hundre millioner kroner til ureturnerbare asylsøkere var politisk umulig.
IMI-kirken til Stavanger Aftenblad 01.12.2021
Skatteetaten har gjennom flere år valgt å holde kortene tett til brystet. Dette til tross for veiledningsplikten, offentleglovas formål og skatteetatens hovedmål i 2024 som er:
- Skatte- og opplysningspliktige etterlever skatte- og avgiftsreglene
- Skatteetaten sikrer brukerne tilgang til registerdata og informasjon med god kvalitet
- Samfunnet har tillit til Skatteetaten
Med hemmeligholdet styrkes mistankene. Hvorfor velger skatteetaten å hemmeligholde enhver dokumentasjon som kan vise at åpne og sporbare prosesser ble fulgt i 2010/2011/2012, og at endringene var grunnet i et genuint ønske om å sikre at gamle feil ble rettet og nye skatteoppgjør ble riktige. Å fremlegge dokumentasjonen koster minimalt. Fortsatt hemmelighold undergraver samfunnets tillit til etaten. Selv om offentligheten muligens ikke har rett til innsyn i smått og stort, er det ikke til hinder for at skatteetaten gir såkalt merinnsyn for å avkrefte alvorlige mistankene. Og dersom deler av de alvorlige mistankene skulle vise seg berettigede er saksbehandlerne forpliktet på åpenhet, ikke hemmelighold:
Spørsmålene vi planlegger (sommeren 2024) vil belyse følgende endringer:
- Skattekortnekten (januar 2011)
- Stansen i trygdeytelser (februar 2011)
- Slettingen fra skattemanntallet (januar 2011)
- Informasjonen som ble sendt til påtalemyndighetene (mars 2011)
Spørsmålene vil være formulert for å avkrefte mistanker, samt avklare:
- Situasjonen før endringen
- Begrunnelsen for endringen, samt hvilke andre løsninger som var til diskusjon
- Argumentene som ble framført for og mot den valgte løsningen
- Beslutningen, hvem tok den på hvilken dato og i hvilket fora
- Implementeringen av endringen, hvem var involvert og hvilken informasjon fikk de involverte
- Identifikasjonen av det vi kaller «ofrene». Statistisk oversikt etter offentleglova supplert med nytt partsinnsyn og personopplysningsinnsyn fra våre fullmaktgivere
- Informasjonen og veiledningen som ble gitt til «ofrene». Statistisk oversikt etter offentleglova supplert med nytt partsinnsyn og personopplysningsinnsyn fra våre fullmaktgivere,
- Konsekvensene av endringen
- Eventuell evaluering av endringen
Spørsmålene vil måtte rettes til Finansdepartementet, Skattedirektoratet, Skatt Øst og Skatt Vest. Videre også Arbeids- og inkluderingsdepartementet og NAV. Dessuten også justisdepartementet, Politidirektoratet (POD) og ulike politiinstanser (PU og ulike PD). Til slutt også påtalemyndighetene.
Legg igjen en kommentar