Enhver skal ha rett til overalt å anerkjennes som en person i rettslig henseende.

Menneskerettsloven vedlegg 6 (ICSPR) Artikkel 16

Retten til å være en juridisk person gjelder uavhengig av om man har ID‑bevis. Ved å nekte ureturnerbare asylsøkere ID-bevis gjør staten det vanskelig å utøve denne og andre rettigheter.

Definisjoner

  • Identitet – Alle personer har en identitet, uavhengig av om staten kan verifisere den. Navn, fødselsdato, nasjonalitet, familieforhold, personlige kjennetegn og historikk er viktige elementer. Identiteten defineres som «Summen av opplysninger som gjør at en person kan skilles fra alle andre personer.»
  • Identifikator – unikt kjennetegn som brukes for å knytte informasjon til en bestemt person. Fødselsnummer, D-nummer, DUF-nummer, passnummer, kundenummer, ansattnummer, fingeravtrykk, biometriske data er vanlig brukte identifikatorer.
  • ID-bevis – Et offisielt dokument som bekrefter identiteten din. Det er utstedt av en offentlig myndighet. Beviset kan benyttes for å bekrefte identiteten din. Det inneholder ofte flere identifikatorer, asylsøkerbeviset inneholder eksempellvis foto, navn, DUF-nummer og fødselsdato og dermed også alder. Typiske eksempler er fødselsattest, pass, nasjonalt ID-kort, asylsøkerbevis og førerkort.
  • Identifikasjon – Prosessen for å dokumentere hvem man/noen er. Kan gjøres gjennom ID-bevis, andre dokumenter, signatur, foto, fingeravtrykk, vitnebekreftelse, digitale løsninger som BankID eller på andre måter
  • Identifisere – bekrefte hvem en person er ved å knytte vedkommende til en bestemt identitet.

Et ID-bevis må ikke forveksles med et rettighetsbevis.

  • Førerkortet er et rettighetsbevis som primært har formålet å angi retten til å kjøre bil. Det utelukker ikke at det også har kvaliteter som kan benyttes som godkjent ID-bevis i mange sammenhenger.
  • Det nasjonale ID-kortet har identifikasjon som hovedformål. Det utelukker ikke at det også kan benyttes som bevis på rettigheter, eksempelvis som bevis på å bevege seg fritt innen Schengen.
  • Passet har et mer delt formål. Det er et internasjonalt reisedokument, det er et ID-bevis på høyt sikkerhetsnivå, det dokumenterer statsborgerskap og tilhørende rettigheter og har også andre formål og funksjoner.

Et ID-bevis forutsetter ikke sikker identifikasjon av alle faktorene i identiteten. Asylsøkere kan være statsløse, de kan være ukjente med sin fødselsdato, de kan være foreldreløse og uten å vite hvem som er mor og far. De kan også av uhederlige motiver lyve om slike forhold. Men det betyr ikke at de ikke kan identifiseres og tilordnes et ID-bevis basert på sikre biometriske data etter de strenge reglene i Schengen.

Asylsøkerprosessen

Alle asylsøkere møter frivillig hos politiet for å avgi følgende identifikatorer:

  • Foto (sikker)
  • Fingeravtrykk av alle ti fingre (sikker)
  • Signatur
  • Innlevering av eventuelle utenlandske identifikasjonspapirer
  • Muntlig forklaring om hvem de er og hvor de kommer fra, hvem som er foreldre, osv.

Basert på asylintervjuet opprettes et DUF-nummer som er den identifikatoren utlendingsmyndighetene benytter i DUF (Datasystemet for utlendings og flyktningsaker). DUF-nummeret opprettes først etter en ID-sjekk i Schengens databaser som i hovedsak er basert på elektroniske fingeravtrykkskontoller. Dette forhindrer dupliserte numre med stor sikkerhet.

Alle asylsøkere får et asylsøkerbevis i retur som et ID-bevis på hvem de er, men også som et bevis på sin status som asylsøker. Videre kan det oppgis rettigheter på kortet, eksempelvis rett til arbeid.

Etter omkring 2017 har de fleste asylsøkere ved registrering blitt tildelt et D-nummer som ble oppført på asylsøkerbeviset. Dette i tillegg til DUF-nummeret som er den identifikatoren utlendingsmyndighetene benytter i DUF (Datasystemet for utlendings og flyktningsaker), og som alltid angis på asylsøkerbeviset.

Før 2017 var det i stor grad tilfeldigheter som avgjorde om asylsøkere fikk tildelt et D-nummer. Grunnet manglende koordinering mellom offentlige instanser ble det ofte tildelt flere ulike D-numre for en og samme person. Det fulgte ikke ID-bevis med D-nummeret. Konsekvensen er at mange asylsøkere har vært og fortsatt er uvitende om hvilke D-numre som er tildelt dem av ulike offentlige instanser i de ulike offentlige registre.

Myndighetsskapte misforståelser om ID-bevis

Løgn: «ID-bevis gir rettigheter»
ID-bevis er ikke rettighetsbevis. Rene ID-bevis gir ikke rettigheter.
Sannhet: «Nekt av ID-bevis hindrer tilgangen til etablerte og lovfestede rettigheter»

Løgn: «Sikker identifikator på asylsøkere kan ikke etableres når det foreligger tvil om asylsøkerens historiske identitet»
Sannhet: «Sikker identifikator – DUF-nummeret – er etablert på alle asylsøkere basert på sikre biometriske data»

Løgn: «Asylsøkere svindler ofte med falske ID-er«
Sannhet: «Asylsøkere har uten unntak møtt frivillig hos politiet og fått tildelt en sikker ID basert på sikker biometri avgitt under kontrollerte forhold»

Løgn: «Asylsøkere svindler ofte med falske ID-er«
Sannhet: «Ulovlige arbeidsinnvandrere og vinningskriminelle har i perioder opptrådt med falske ID-er for å jobbe i Norge eller svindle med trygdeytelser. «
Eksempelvis de 500 albanerne som svindlet med falske pass i 2010. Ingen av disse hadde møtt frivillig hos politiet for å avgi sikre biometriske data.

Skatteetatens skattekortnekt i 2011 var tiltenkt å ramme asylsøkere med sikker ID som staten på den måten fortiet mangehundremillionersfeilen for. At skatteetaten oppga falske motiver relatert ID-svindel i pressmeldingen, kan vanskelig forklares med annet enn at det forelå uhederlige motiver for skattekortnekten som skatteetaten ikke ønsket å kommunisere.

Myndighetspraksisen med nekt av ID-bevis

Pass og andre identifikasjonsdokumenter fratas asylsøkerne rutinemessig ved asylintervjuet.

Asylsøkerbeviset er ikke godkjent ID-bevis i mange anledninger. Dette til tross for at det er basert på sikker biometri.

Asylsøkerbeviset er påført en utløpsdato og anses ofte ugyldig som ID-bevis etter denne dato. Dette til tross for at det er basert på sikker biometri.

UDI har hatt en omfattende praksis med å inndra og destruere asylsøkerbevis etter at forvaltningsmessig avslag på asylsøknaden er fattet av UNE. Dette foretas i praksis av mottaksoperatører, gjennom advokater, via politiet eller ved direkte oppfordring til asylsøkeren. Dette til tross for at asylsøkerbeviset er basert på sikker biometri. Denne praksisen er ensidig. UDI sletter IKKE de tilhørende registreringer i DUF. UDI beholder også de ID-bevis som ble fratatt vedkommende ved asylintervjuet. Praksisen med makulering er ikke motivert i praktiske hensyn, men synes designet for å redusere asylsøkerens rett til å anvende sine rettigheter som person i rettslig henseende

UDI tilbyr ikke annet ID-bevis etter at UNE har fattet forvaltningsmessig avslag på asylsøknaden. Verken om det er inndratt, makulert eller bare mistet.

Ved tvangsreturer sikrer ikke PU at den tvangsreturnerte får utstedt unik identifikator ei heller at de får utstedt ID-bevis i returlandet. Resultatet er at mange derfor blir uten ID-bevis også etter retur.

I de tilfeller asylsøkerne klarer å få utstedt nytt ID-bevis i det landet der de havner, blir dette nye ID-beviset ofte ikke godkjent som ID-bevis av norske myndigheter. De har derfor ikke ID-bevis på at de er samme person som bodde i Norge i mange år, betalte skatt og avgifter og opparbeidet seg pensjon og andre rettigheter. Disse eventuelle ID-bevis i returlandet har nemlig ikke noen referanse til norske identifikatorer (DUF-nummer eller D-nummer). UDI/PU tar seg heller ikke bryet med å registrere denne nye identifikator på det utenlandske ID-beviset, i verken DUF eller folkeregisteret.

Politiet tilbyr ikke ID-sjekk, til tross for at de har tilgang til fingeravtrykkene fra asylintervjuet. 2024-02-08.

Utenrikstjenesten og ambassader svarer ikke på om de tilbyr ID-sjekk for returnerte, ei heller etter purringer. 2023-09-01.

UDI kverulerte likevel på manglende ID-bevis for mange av Limbogate-klientene. Det startet våren/sommeren 2023 som en slags unnskyldning for at hundrevis av innsynsbegjæringer med tilhørende purringer og klagesaker ikke var besvart. Det førte til at krav om veiledning ble fremsatt 2023-07-13. En oppsummering om status ble skrevet 2023-08-07.

Etter de utallige henvendelser, klagesaker og purringer som fulgte av kveruleringen, satte Justisdepartementet omsider UDI ettertrykkelig på plass:

Departementet legger til grunn at direktoratet er behjelpelige med å legge til rette for en effektiv tilgang til alternative måter å sannsynliggjøre fullmaktsgivers identitet på.

Justisdepartementet gir Limbogate medhold i klage på UDI’s flerårige kverulering om fullmakter og ID-bevis. 2024-10-07.

Etter justisdepartementets skarpe korreks, startet UDI en praksis med å ringe rundt til Limbogate-klienter for å stille dem detaljerte spørsmål fra asylsakene, før de godkjente fullmaktsforholdet. UDI hargjennom sitt grundige arbeid ikke oppdaget uregelmessigheter for en eneste av de over 300 Limbogate-klientene. Alle fullmaktsforholdene, uten unntak, har vist seg å være reelle.

Den kostnadskrevende praksis med ringerunder i mangel av ID-bevis kunne enkelt løst ID-problematikken. Limbogate oppfordret UDI til å utstede en enkel attest på fulllmaktsforholdene etter at de hadde verifisert dem.

Vi har også noen andre spørsmål. Det viktigste er kanskje en attest fra UDI på de ID-kontroller dere har gjennomført. Det vil i så fall avlaste Kripos, private pensjonstilbydere, skatteetaten, NAV, arbeidsgivere og andre aktører for tilsvarende arbeid. Jamfør UDI sin nekt av å utstede ID basert på biometri ved asylintervjuet, samt UDI sin nekt av å utstede nye asylsøkerbevis dersom de er mistet og utløpsdatoen passert.

Limbogate anmoder om attest etter UDI’s kostandskrevende ID-verifikasjon. 2024-10-11.

UDI vil ikke gi slik attest etter det ID-arbeid de selv har gjort. Med det overfører UDI ansvaret til mange andre aktører som også må avklare identiteten. Det medfører et betydelig og nærmest umulig merarbeide for et utall aktører. Deri:

  • Skatteetaten for pengeutbetalinger til ønsket konto
  • Skatteetaten for innsyn og krav om retting av oppføringer i folkeregisteret
  • NAV for innsyn og krav om medlemskap i folketrygden
  • Kripos for innsyn i straffesak og rulleblad for å kunne hevde sin rett etter uskyldspresumpsjonen om ikke å anses for å ha oppholdt seg eller arbeidet ulovlig i Norge.
  • Et titalls banker for tilgang til pengene på kontoer de eier
  • Et titalls pensjonsforetak for å hevde sine private pensjonsrettigheter
  • Noen hundretalls, kanskje tusen, arbeidsgivere for sikre at feil innbetalte pensjonspremier i perioder det ikke gis medlemsskap i folketrygden kan tilbakebetales til pengenes rettmessige eiere.
  • PU for innsyn i forbindelse med returer
  • IOM for innsyn i forbindelse med returer
  • Mottaksoperatører for innsyn i forbindelse med oppholdet der

Statsansatte plikter å bruke og ta vare på statens ressurser på den mest økonomiske og rasjonelle måte, og skal ikke misbruke eller sløse med statens midler.

Statens etiske retningslinjer, desember 2025

Limbogate og ID-bevis

Mange av klientene i Limbogate har ikke tilgang på ID-bevis og er derfor frarøvet muligheten til i praksis å hevde retten til å anerkjennes som person i rettslig henseende.

  • Nekten av ID-bevis er en av de underliggende årsakene til Limbogate.
  • Nekten av ID-bevis er et hinder for å rette opp i feilene.
  • Nekten av ID-bevis er også en medvirkende faktor til at det store flertallet av ofre fortsatt holdes i uvitenhet.

Mange orker ikke kontakte NAV, skatt eller andre. For det første har instansene gjort seg nærmest utilgjengelige for dem som ikke har elektronisk ID. Epost -kommunikasjon tilbys ikke. Dessuten er det er en stor psykisk smerte å bli avvist og ikke bli anerkjent som juridisk person. De fleste har MANGE slike opplevelser i bagasjen, og orker simpelthen ikke flere. Dersom noen likevel prøver seg, er standardsvaret «Du må sende kopi av ID-bevis«. Dermed stopper alt opp.

Noen veiledninger fra det offentlige:

Kopi av legitimasjons dokument eller vitneerklæring for de personen som ikke har legitimasjonsdokumenter.

Dsf (det sentrale folkeregisteret) VED krav om innsyn etter personopplysningsloven 2025-05-16