Enhver skal ha rett til overalt å anerkjennes som en person i rettslig henseende.

Menneskerettsloven vedlegg 6 (ICSPR) Artikkel 16

Retten til å være en juridisk person gjelder uavhengig av om man har ID‑bevis. Ved å nekte ureturnerbare asylsøkere ID-bevis gjør staten det vanskelig å utøve denne og andre rettigheter.

Definisjoner

  • Identitet – Alle personer har en identitet, uavhengig av om staten kan verifisere den. Navn, fødselsdato, nasjonalitet, familieforhold, personlige kjennetegn og historikk er viktige elementer. Identiteten defineres som «Summen av opplysninger som gjør at en person kan skilles fra alle andre personer.»
  • Identifikator – unikt kjennetegn som brukes for å knytte informasjon til en bestemt person. Fødselsnummer, D-nummer, DUF-nummer, passnummer, kundenummer, ansattnummer, fingeravtrykk, biometriske data er vanlig brukte identifikatorer.
  • ID-bevis – Et offisielt dokument som bekrefter identiteten din. Det er utstedt av en offentlig myndighet. Beviset kan benyttes for å bekrefte identiteten din. Det inneholder ofte flere identifikatorer, asylsøkerbeviset inneholder eksempellvis foto, navn, DUF-nummer og fødselsdato og dermed også alder. Typiske eksempler er fødselsattest, pass, nasjonalt ID-kort, asylsøkerbevis og førerkort.
  • Identifikasjon – Prosessen for å dokumentere hvem man/noen er. Kan gjøres gjennom ID-bevis, andre dokumenter, signatur, foto, fingeravtrykk, vitnebekreftelse, digitale løsninger som BankID eller på andre måter
  • Identifisere – bekrefte hvem en person er ved å knytte vedkommende til en bestemt identitet.

Et ID-bevis må ikke forveksles med et rettighetsbevis.

  • Førerkortet er et rettighetsbevis som primært har formålet å angi retten til å kjøre bil. Det utelukker ikke at det også har kvaliteter som kan benyttes som godkjent ID-bevis i mange sammenhenger.
  • Det nasjonalt ID-kortet har identifikasjon som hovedformål. Det utelukker ikke at det også kan benyttes som bevis på rettigheter, eksempelvis som bevis på å bevege seg fritt innen Schengen.
  • Passet har et mer delt formål. Det er et internasjonalt reisedokument, det er et ID-bevis på høyt sikkerhetsnivå, det dokumenterer statsborgerskap og tilhørende rettigheter og har også andre formål og funksjoner.

Et ID-bevis forutsetter ikke sikker identifikasjon av alle faktorene i identiteten. Asylsøkere kan være statsløse, de kan være ukjente med sin fødselsdato, de kan være foreldreløse og uten å vite hvem som er mor og far. De kan også av uhederlige motiver lyve om slike forhold. Men det betyr ikke at de ikke kan identifiseres og tilordnes et ID-bevis basert på sikre biometriske data etter de strenge reglene i Schengen.

Asylsøkerprosessen

Alle asylsøkere møter frivillig hos politiet for å avgi følgende identifikatorer:

  • Foto (sikker)
  • Fingeravtrykk av alle ti fingre (sikker)
  • Signatur
  • Innlevering av eventuelle utenlandske identifikasjonspapirer
  • Muntlig forklaring om hvem de er og hvor de kommer fra, hvem som er foreldre, osv.

Basert på asylintervjuet opprettes et DUF-nummer som er den identifikatoren utlendingsmyndighetene benytter i DUF (Datasystemet for utlendings og flyktningsaker). DUF-nummeret opprettes først etter en ID-sjekk i Schengens databaser som i hovedsak er basert på elektroniske fingeravtrykkskontoller. Dette forhindre dupliserte numre med stor sikkerhet.

Alle asylsøkere får et asylsøkerbevis i retur som et ID-bevis på hvem de er, men også som et bevis på sin status som asylsøker. Videre kan det oppgis rettigheter på kortet, eksempelvis rett til arbeid.

Etter omkring 2017 har de fleste asylsøkere også blitt tildelt et D-nummer som ble oppført på asylsøkerbeviset i tillegg til DUF-nummeret som er den identifikatoren utlendingsmyndighetene benytter i DUF (Datasystemet for utlendings og flyktningsaker).

Myndighetsskapte misforståelser om ID-bevis

Løgn: «ID-bevis gir rettigheter»
ID-bevis er ikke rettighetsbevis. Rene ID-bevis gir ikke rettigheter.
Sannhet: «Nekt av ID-bevis hindrer tilgangen til etablerte og lovfestede rettigheter»

Løgn: «Sikker identifikator på asylsøkere kan ikke etableres når det foreligger tvil om asylsøkerens historiske identitet»
Sannhet: «Sikker identifikator – DUF-nummeret – er etablert på alle asylsøkere basert på sikre biometriske data»

Løgn: «Asylsøkere svindler ofte med falske ID-er«
Sannhet: «Asylsøkere har uten unntak møtt frivillig hos politiet og fått tildelt en sikker ID basert på sikker biometri avgitt under kontrollerte forhold»

Løgn: «Asylsøkere svindler ofte med falske ID-er«
Sannhet: «Ulovlige arbeidsinnvandrere og vinningskriminelle har i perioder opptrådt med falske ID-er for å jobbe i Norge eller svindle med trygdeytelser. «
Eksempelvis de 500 albanerne som svindlet med falske pass i 2010. Ingen av disse hadde møtt frivillig hos politiet for å avgi sikre biometriske data. Skatteetatens skattekortnekt i 2011 var tiltenkt å ramme asylsøkere med sikker ID som staten på den måten fortiet mangehundremillionersfeilen for. At skatteetaten oppga falske motiver relatert ID-svindel i pressmeldingen, kan vanskelig forklares med annet enn at det forelå uhederlige motiver for skattekortnekten som skatteetaten ikke ønsket å kommunisere.

Myndighetspraksisen med nekt av ID-bevis

Pass og andre identifikasjonsdokumenter fratas asylsøkerne rutinemessig ved asylintervjuet.

Asylsøkerbeviset er ikke godkjent ID-bevis i mange anledninger. Dette til tross for at det er basert på sikker biometri.

Asylsøkerbeviset er påført en utløpsdato og anses ofte ugyldig som ID-bevis etter denne data. Dette til tross for at det er basert på sikker biometri.

UDI har hatt en omfattende praksis med å inndra og destruere asylsøkerbevis etter at forvaltningsmessig avslag på asylsøknaden er fattet av UNE. Dette foretas i praksis av mottaksoperatører, gjennom advokater, via politiet eller ved direkte oppfordring til asylsøkeren. Dette til tross for at asylsøkerbeviset er basert på sikker biometri. Denne praksisen er ensidig og synes designet for å redusere asylsøkerens rett til å anvende sine rettigheter som person i rettslig henseende. UDI sletter IKKE de tilhørende registreringer i DUF. UDI beholder også de ID-bevis som ble fratatt vedkommende ved asylintervjuet.

UDI tilbyr ikke ID-bevis etter at UNE har fattet forvaltningsmessig avslag på asylsøknaden. Verken om det er inndratt, makulert eller bare mistet,

Ved tvangsreturer sikrer ikke PU at den tvangsreturnerte får utstedt unik identifikator ei heller at de får utstedt ID-bevis i returlandet. Resultatet er at mange derfor blir uten ID-bevis også etter retur.

I de tilfeller asylsøkerne klarer å få utstedt nytt ID-bevis i det landet der de havner, blir dette nye ID-beviset ofte ikke godkjent som ID-bevis av norske myndigheter. De har derfor ikke ID-bevis på at de er samme person som bodde i Norge i mange år, betalte skatt og avgifter og opparbeidet seg pensjon og andre rettigheter. Disse eventuelle ID-bevis i returlandet har nemlig ikke noen referanse til norske identifikatorer (DUF-nummer eller D-nummer). UDI/PU tar seg heller ikke bryet med å registrere denne nye identifikator på det nye ID-beviset i DUF.

Politiet tilbyr ikke ID-sjekk, til tross for at de har tilgang til fingeravtrykkene fra asylintervjuet.

Utenrikstjenesten og ambassader svarer ikke på om de tilbyr ID-sjekk for returnerte, ei heller etter purringer.

UDI kverulerte likevel på manglende ID-bevis for mange av Limbogate-klientene i perioden fra 23.01.2023 og i nesten to år. Først 07.10.2024 satte Justisdepartementet dem ettertrykkelig på plass:

Departementet legger til grunn at direktoratet er behjelpelige med å legge til rette for en effektiv tilgang til alternative måter å sannsynliggjøre fullmaktsgivers identitet på.

UDI startet da en praksis med å ringe rundt til Limbogate-klienter for å stille dem detaljerte spørsmål fra asylsakene, før de godkjente fullmaktsforholdet og aksepterte utlevering av dokumentene til fullmmaktshaver.

På oppfordring til UDI om å gi en attest i slike saker på at fullmaktsgivers identitet er sannsynliggjort har vi ikke klart å får svar. Med det overfører UDI ansvaret til mange andre aktører som også må avklare identiteten tross den manglende tilgangen til ID-bevis. Bare for det relativt enkle sakskomplekset Limbogate vil dette være et betydelig og nærmest umulig merarbeide for et utall aktører. Deri:

  • Skatteetaten for innsyn og krav om lempning av trygdeavgift
  • Skatteetaten for innsyn og krav om retting av oppføringer i folkeregisteret
  • NAV for innsyn og krav om medlemskap i folketrygden
  • Kripos for innsyn i straffesak og rulleblad for å kunne hevde sin rett etter uskyldspresumpsjonen om ikke å anses for å ha oppholdt seg eller arbeidet ulovlig i Norge.
  • Et titalls banker for tilgang til pengene på kontoer de eier
  • Et titalls pensjonsforetak for å hevde sine private pensjonsrettigheter
  • Noen hundretalls arbeidsgivere for sikre at feil innbetalte pensjonspremier i perioder det ikke gis medlemsskap i folketrygden kan tilbakebetales til pengenes rettmessige eiere.
  • PU for innsyn i forbindelse med returer
  • IOM for innsyn i forbindelse med returer
  • Mottaksoperatører for innsyn i forbindelse med oppholdet der

Limbogate og ID-bevis

Mange av klientene i Limbogate har altså ikke tilgang på ID-papirer og er derfor frarøvet muligheten til i praksis å hevde retten til å anerkjennes som person i rettslig henseende.

Nekten av ID-bevis er en av de underliggende årsakene til Limbogate.

Nekten av ID-bevis er et hinder for å rette opp i følgefeilene av at Limbogatefeilene allerede i januar 2011 ble fortiet overfor de uvitende ofrene.

Nekten av ID-bevis er også en medvirkende faktor til at det store flertallet av ofre fortsatt holdes i uvitenhet.